|
|
|
|
|
Vertsfamilie søkes Av Åshild Marita Håvelsrud, 15.10.09 Jean og Theo skulle gjerne hatt en familie å bo hos fram til våren. Men én måned etter ankomst har ennå ingen meldt seg som vertsfamilie for utvekslings-studentene.
- De får jo også lære masse om vår kultur og vårt språk, sier Jean. Han er fra den Dominikanske republikk, og går kokkefag på Myre. En familie nærmere skolen enn Vikeidet hadde dermed vært en fordel. Og det å ta inn en utvekslingselev kan ha sine fordeler. - De lager mat, reklamerer Flaaten. Fullt opp Flaaten har ikke bare disse to elevene å være vert for. En slektning fra sør, Knut Skistad, samt Tetsuya Yoshimura fra Japan skal bo hos han hele skoleåret. Og med de fire guttene som nå bor i huset, blir litt av hvert gjort. - Vi baker brød, når jeg sa dette til vennene mine hjemme, så sa de at vi skal slutte å kjøpe brød når jeg kommer tilbake. Da kan jeg bake i stedet, sier Jean. Akkurat nå er det framtiden med snø som vekker mest latter. - Om det kommer kjempemasse snø, må vi grave en tunnel ut til veien for å komme til skolen, ler de. Så de er altså klare for det meste. Men for Theo haster det med å komme seg vekk, Knut lover nemlig å ta han med på isbading når vinteren virkelig kommer. - Da bor ikke jeg her lenger, ler Theo. Mat og musikk Theo går tredjeklasse på musikklinja på Sortland, og han elsker musikk. - Men jeg spør alltid før jeg spiller musikk i huset til vertsfamilien, understreker han. Han har allerede funnet noen å danne band med, og har kun ett ønske til en framtidig vertsfamilie. - Jeg håper de har ett eller annet instrument, om så ikke annet enn ei fløyte, jeg elsker instrument, sier han. Men instrument eller ikke, det er egentlig ikke så farlig. Han tror det vil bli bra uansett. Jean håper, som nevnt, å komme noe nærmere skolen. Han påstår selv at han er ganske sjenert, og her i Norge leser han mye på fritiden, i hjemlandet har han også spilt baseball, men det har han ikke kommet i gang med her ennå. Få krav For å få være vertsfamilie er det ikke mange forutsetninger som må fylles. Man skal være over 25 år, men det finnes ingen øvre grense. Videre er det det samme hvilken familiesammensetning man har, det kan være single, par, par med barn eller hva som helst. - Det er en godkjenningsprosess, men vi er ikke strenge. Det meste blir bra, og hvem kan si hva som er den perfekte familie, spør Flaaten. Språkferdigheter er heller ikke noe man trenger. - Det beste er egentlig om man bare snakker norsk, for da er elevene tvunget til å snakke norsk, dermed lærer de fortere, sier Flaaten. Annerledes Alle de tre utvekslingselevene er enige i at skoledagen er mye friere i Norge. - Om man kommer i for eksempel joggebukse på en skole i Tyskland, da tror jeg ikke en gang man slipper inn, sier Theo. Det samme gjelder nok i den Dominikanske republikk og Japan, der er det nemlig skoleuniformer som teller. Men guttene ønsker da å lære om den norske livsstilen, og dermed få seg noen vertsfamilier. Om noen føler seg truffet - er det bare å ta kontakt med Svein Flaaten og utvekslingsorganisasjonen AFS. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
